Martine's Blogg

 Etterpå bar det over til jobb. Og etter jobb ventet jeg på kjære søte Anne slik at vi kunne spise middag i lag. Jeg ringte henne og da var hun ett stykke unna. Så jeg tenkte at jeg skulle gå å slappe litt av, men fikk streng beskjed av svigermor at jeg IKKE måtte sovne. Der og da tenkte jeg ikke over det. Jeg gikk innpå rommet. Ringte til kjæresten og snakket litt med han. Han sa at han var ute å gikk tur, men jeg kunne helt klart høre at han ikke gikk, men satt på med ett tog eller lignende. Han begynte å lyge mer og mer. Og ville ikke si hva han holde på med. Og til slutt la han på og skrudde av telefonen. Jeg sjønnte ingenting, og ringte med ett tilbake, men telefonen var slått av og jeg sendet melinger, og han svarte ikke. 

Jeg ringte til bestekompisen hans for å høre om han viste hva han skulle men han hadde ingen aning. Og så snill som han er sa han at han kunne ringe han og høre. Han ringte tilbake kort tid ettepå å sa at han tok telefonen når han ringte. Jeg begynte med ett å hylgrine å tenke de verste tankene. bestekompisen sa at jeg ikke måtte grine. Og da sa jeg at da skulle han si hva han skulle. Men det kunne han ikke for han ville ikke vær den som ødela det. ØDELA HVA ?!?!? Og han sa at han gjorde det for å beskytte meg. WHAT ?!?! Jeg grein og grein og grein. 

Til slutt hørte jeg bilen til Anne på utsiden og tenkte vist hun spurte hvorfor jeg var rød i øynene skulle jeg bare si at jeg hadde gjespet. Jeg spurte Anne om hun hadde fått handlet det hun skulle til meg, mens jeg forsatt satt på rommet med døren åpen. Når jeg snur meg, gjett en gang hvem som sto der ?! Jo kjære søte kjæreste!! Jeg begynte å hylgrine med en gang jeg såg ham. Og kastet meg i armene hans. Hvor snill søster er ikke hun som kjører fram og tilbake for å hente broen, tilsammen 3 timers kjøring!!! BURSDAGEN BLE PERFEKT !!!!!  Alle viste om dette untatt lille meg. Til og med svigermor tok en liten hvit løgn :p Men IKKE KØDD med en gravid jente noen sinne igjen!! 

Så bli Plan Fadder du også. Vist du ikke er over 18 år, snakk med dine foresatte og vis dem siden til Plan Fadder. 

http://fadderskap.plan-norge.no INGEN KAN GJØRE ALT, MEN ALLE KAN GJØRE NOE. 

Søsteren til samboeren min viste meg hvor hun ga penger. Jeg fikk lese noen ark som hun hadde fått i posten, og det var også veldig rørende. Dette handlet om en gutt som var funksjonshemmet, moren jobbet i en helt annen by slik at familien kunne få penger. Hun kunne ikke flytte tilbake for det var ingen arbeid i byen. Tenk vist dette var dine foreldre eller din unge som ikke fikk se moren sin pga hun måtte jobbe langt vekke for å skaffe penger?   

Men tenk, jeg skal bli en mor. Hvor stort er ikke det? Ja, jeg vet at det er flere enn meg her i verden som har vært gravide og født babyer, men likevel er det ganske stort for meg og min samboer. Jeg bærer ett menneske inni meg, første gang jeg tenkte det ble jeg helt satt ut. tanken på at det vokser noe inni meg er litt ekkelt men fantastisk på en helt annen måte. 

Jeg må innrømme at det var ikke planlagt å få unge nå, jeg er jo så ung selv. Jeg hadde planer om at jeg skulle gjøre ferdig studiene og kanskje reise litt etterpå før jeg begynte å jobbe. Men ting kan jo ikke gå helt planlagt her i livet heller. Men jeg skal jo bli mamme, må smile å le litt for meg selv hver gang jeg tenker på det. Jeg er oppvokst med 3 mindre hjemme, så jeg vet jo hva jeg går til. Men likevel; HAAALLO JEG SKAL BLI MAMME. 

Jeg kan jo informerer om at jeg er 21 uker + to dager. Første gang jeg hørte fosterlyden begynte jeg å grine. Det er ganske vakkert å høre på det lille vesenet som ligger inni meg. Men det som var det mest ubeskrivelige øyeblikket var når vi var på ultralyd og fikk se det lille vesenet som var inni meg. Jeg har aldri sett min mor så glad og min samboer så utav seg som da. Det lyste fra ham. "Dette har jeg laget". Han er en "jeg viser ikke føleser" type. Men i det øyeblikket røpet han seg helt. Jeg bare låg der å fikk ikke ut ett ord. Jeg bare klemte hånden til faren i begistring. Når det store spørsmålet kom "Vil dere vite kjønnet" var det med en gang JAAA. Det viste seg å være en liten jente som ligger inni mammas mage. 

Rundt dette er jeg ganske redd. Tenk vist jeg ikke blir noe god mor. Tenk vist jeg gjør alt feil. Hvordan vil fødselen gå. Men nå som jeg har fått vite at jenta som ligger inni meg har det bra. Er ting roet seg litt ned. Men er blitt gaanske så hormonell for å si det sånn. Tåler ikke kritikk eller å se noe trist på tv eller internett., da kommer tårene med en gang.